Skoletur
Cricqueville-en-Bessin · 12 km vest for gravlunden
Pointe du Hoc
Tretti meter loddrett klippe. Rangers klatret opp under ild — og fant kanonstillingene tomme.
Cricqueville-en-Bessin · 12 km vest for gravlunden
Tretti meter loddrett klippe. Rangers klatret opp under ild — og fant kanonstillingene tomme.
⚠ Laget i samarbeid med kunstig intelligens
Som hovedsiden er også denne laget av læreren i samarbeid med KI, og KI kan ta feil. Trykk på for å komme til kilden og sjekke selv.
Stedet
Pointe du Hoc er et klippenes som stikker ut i Den engelske kanal, omtrent midt mellom Utah Beach i vest og Omaha Beach i øst. Herfra kunne tyske kanoner nå begge.
Tyskerne hadde plassert seks 155 mm feltkanoner her. Rekkevidden gjorde at de kunne skyte inn over landgangsområdene til både amerikanske divisjoner. Så lenge de sto der, var de en trussel mot hele den vestlige delen av invasjonen.
Oppdraget
Oberstløytnant James E. Rudder og hans 2. Ranger-bataljon fikk ordre om å gå i land klokka 06.30, klatre opp de 30 meter høye klippene, og slå ut kanonene. Oberstløytnant Max F. Schneiders 5. Ranger-bataljon skulle følge etter og forsterke dem.
Illustrasjon
Tegningen viser hva som møtte dem: rett klippevegg, sjø under, og tyske stillinger på toppen.
Forenklet tverrsnitt. Rangers skjøt opp taustiger og grapneler med raketter fra landgangsfartøyene, og klatret mens tyskerne skjøt ned på dem og kappet tau. Jageren USS Satterlee lå utenfor og beskjøt kanten av klippen for å holde forsvarerne nede.
Time for time
Alle klokkeslettene under står i ABMCs egen tidslinje.
05.50
Bombardementet begynner
Marinen åpner ild mot Pointe du Hoc. Blant skipene er slagskipet USS Texas.
06.30 — planen
Tre kompanier skulle gå i land
Rundt 70 mann i hvert kompani fra Rudders 2. Ranger-bataljon. Men landgangen ble forsinket.
07.10 — det som skjedde
Klatringen starter
To landgangsfartøy går tapt. Resten kommer i land og begynner å klatre, støttet av jageren USS Satterlee. En amfibiebil settes ut av spill på veien inn; tre Rangers blir truffet, én av dem drept.
07.40
De fleste er oppe
Tretti minutter etter at klatringen begynte, står brorparten av styrken på toppen.
09.30
Kanonene er borte
Tyskerne hadde flyttet dem sørover fra de forberedte stillingene. Rangers finner dem likevel — inne i landet — og ødelegger dem. Deretter går de videre og kutter hovedveien sør for neset.
6.–8. juni
To døgn med kamp
Da avløsningen endelig kom — Schneiders Rangers og 29. divisjon fra Omaha Beach — sto det bare rundt 90 Rangers igjen.
ABMC oppgir «tre kompanier, 70 mann i hvert». Andre framstillinger opererer med rundt 225 mann. Tallene her er avrundet, og bør leses som omtrentlige.
Vendingen
Dette er den delen elever husker best.
Rangers klatret opp en 30 meter høy klippe under ild for å ødelegge seks kanoner. Da de kom opp, var stillingene tomme. Tyskerne hadde flyttet kanonene sørover, inn i landet, og satt igjen telestolper som skulle ligne kanonløp fra lufta.
Historien kunne ha stoppet der, som et mislykket oppdrag. Men den gjorde ikke det: en patrulje fant kanonene skjult i et jorde et stykke inne i landet, uten mannskap ved seg — og ødela dem der de sto.
Verdt å tenke over
Var oppdraget mislykket eller vellykket? Målet var ikke å innta et nes — det var å fjerne kanonene. Det klarte de. Men de gjorde det ikke der de var fortalt at kanonene sto, og prisen ble betalt på klippeveggen først.
Mannen
Han ledet angrepet selv, fra klippen — ikke fra et kart bak linjene.
Rudder overlevde krigen. Senere ble han president for Texas A&M University, og han er i dag kjent i Texas både som soldat og som skoleleder. Monumentet på toppen av Pointe du Hoc ble reist av franskmennene for å hedre ham og mennene hans.
Stedet i dag
Dette er noe av det som gjør Pointe du Hoc annerledes enn de andre stedene dere skal besøke: det er ikke ryddet opp.
Monumentet er en enkel granittpylon som står oppå en tysk bunker, med tavler i fransk og engelsk ved foten. Frankrike overførte stedet formelt til ABMC for evig vedlikehold 11. januar 1979.
Praktisk når dere er der
Kilde
🔗 ↗